Av: Jan Christian Vestre, leder av Utdanningspolitisk forum
Høyre har sammen med Fremskrittspartiet og de andre borgerlige partiene styrt Oslo i snart 15 år. De bør få avløsning etter neste kommunevalg. Sannheten er at forskjellene i levekår øker, fattigdommen blir større og alt for mange opplever utstøting fra skole og arbeidsliv. Folk som jobber med barn og unge legger opp, ungdomsklubber og fritidstilbud legger ned, mens eldre legger ut – på anbud – uten at tjenestene blir bedre.

Markedsstyringen av offentlig velferd fører til et dyrere og dårligere tilbud til byens befolkning. De som har det bra får det bedre, men de som sliter må slite enda mer. Høyre og Fremskrittspartiet styrer en by der alle piler burde peke oppover, men der de færreste gjør det. Selv om byrådet kanskje mener det de gjør godt, er ikke det godt nok for Oslo.

Arbeiderpartiet er utålmodige på vegne av byens befolkning. Folk fortjener å bli tatt på alvor og de fortjener at ansvarlige politikere gjør noe med manglene i samfunnet. Kontrasten er stor til visjonene som preger dagens politiske ledelse i Oslo. Der synes det fremste målet å være velferd på anbud og mest mulig for minst mulig. Som regel blir det minst mulig for mest mulig.

Oslo trenger en annen politikk. Derfor vil vi invitere folk med på et felles dugnadsløft. Tre visjoner kan være utgangspunkt for å utvikle byen i årene fremover:

En inkluderende hovedstad: De utallige språkene som snakkes i Oslo er en stor styrke for byen, og heldigvis har det flerkulturelle og mangfoldige samfunnet kommet for å bli. Likevel opplever vi utfordringer og motgang. Mange minoriteter sliter med å få relevant arbeid. Mennesker fra andre kulturer opplever fortsatt skepsis og rasisme, og for barn av fremmedspråklige kan veien til å lære norsk være tung og vanskelig. Enkelte grupper er overrepresentert når det kommer til frafall i skolen, arbeidsledighet eller kriminalitet. Gratis kjernetid i barnehagen, bedre norskopplæring, mer aktiv arbeidspolitikk rettet mot minoriteter, kvotering i offentlige stillinger og boligplanlegging som tar hele byen i bruk, er virkemidler som kan bidra til en bedre inkluderingspolitikk, men som krever politisk vilje og gjennomføringskraft.

Inkludering handler også om hvordan samfunnet tar vare på de som av forskjellige grunner sliter. Det er uverdig at unge og eldre fortsatt opplever å måtte stå med lua i handa, spesielt ettersom de aller fleste av oss har det trygt og godt. Det er uverdig at rusmisbrukere ikke får tilstrekkelig hjelp, eller at unge jenter er redde for å gå hjem på kveldstid. Og det er uverdig at eldre ikke får sykehjemsplass når de ønsker det.

En kunnskapsbasert hovedstad: Mye er bra i Oslo-skolen, men mye kan også bli bedre. Mange elever sliter fortsatt med å lære seg grunnleggende ferdigheter, frafallet er alarmerende høyt og forskjellene i skolenes resultater er dramatiske. På enkelte skoler møter elevene nesten ingen minoritetsspråklige, mens situasjonen i andre bydeler er helt motsatt.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende at skolen virker sosialt utjevnende og at alle får like gode muligheter til å lykkes. Ettersom skolen skal forberede barn og unge på det mangfoldige samfunns- og arbeidslivet som møter dem senere, må vi sikre høy kvalitet og tett oppfølging. Det må stilles strengere krav om at alle barn skal møtes med forventninger, entusiasme og pågangsmot. Kvalitet koster penger – og derfor må vi lytte til lærere og skoleledere når de ber om flere ressurser til å følge opp hver enkelt elev. Arbeiderpartiet vil gjennomføre de tiltakene vi vet at fungerer, heller enn å eksperimentere med framtida og bruke skolen som en ideologisk slagmark. Når høyrebyrådet kjemper for å innføre karakterer på barnetrinnet, flere privatskoler, mer offentliggjøring av resultater og et hav av tester og skjemavelde, nei, så bidrar ikke det til bedre kvalitet for byens elever.

En grønn hovedstad: Klimaendringene krever at vi tenker nytt og fundamentalt annerledes. Oslo bør derfor ha som mål å bli verdens grønneste hovedstad. Satsinga på kollektivtrafikk må økes til helt annet nivå enn i dag. Det må bli mer lønnsomt å reise miljøvennlig. Oslo bør lage en strategi for å skape nye grønne arbeidsplasser og utvikle lønnsom miljøteknologi. By- og boligplanlegging må gjennomsyres av miljøhensyn og grønn utvikling. Offentlige byggeprosjekter må gå foran og vise vei. Det handler om å tenke globalt, handle lokalt.

Dette er tre visjoner for Oslo. Arbeiderpartiet har ikke alle svarene alene, men vi vil invitere folk til å være med på en dugnad for å realisere felles mål. Oslo kan i løpet av noen år bli den mest inkluderende, kunnskapsbaserte og grønne byen i Norge. Det forutsetter at vi er ambisiøse og tenker nytt og kreativt. Det forutsetter at vi inviterer alle deler av befolkningen til å komme med sine synspunkter. Og det forutsetter at vi bruker de store pengene på de store oppgavene, og at hver enkelt er villig til å bidra mer enn i dag. Du verden så mye vi kan få til sammen – og med det nytt politisk flertall!