Som beboer og politiker på østkanten i Oslo ser jeg for meg en farefull ferd på Akerselva under Vaterland bru når denne kjente melodien svinger avsted. Kanskje du assosierer til ditt nærmiljø? Kari og Ola, eller Mohammed og Karima er sannsynligvis en smule forelsket i nærmiljøet der de skal bygge og bo, få barn og bli eldre. Sett med sosialdemokratiske øyne symboliserer visa at vi alle er i samme båt, at vi er avhengige og preget av våre omgivelser og felleskap med hverandre.

Under den hvite bro

Seiler en båt med to

Båten den hvælva

Og Kari hu skreik

Ola jeg elsker deg

-Elsker du meg som før

Ja, det er klart jeg gjør

Her skal vi bygge

og her skal vi bo

Under den hvite bro

Ditt nærmiljø i byen
Folk i by og bygd har det til felles at vi lever i et nærmiljø. Særlig viktig er nærmiljøets funksjon i en oppvekstfase, og når man blir eldre. Nærmiljøbegrepet vårt kan favne bredt, men innbefatter både fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle egenskaper. Hvis vi tar Oslos 15 bydeler som utgangspunkt så har flere kraftig vekst i folketallet. Oslo er sammensatt og har store levekårsforskjeller. Nærmiljønivået gir mulighet for å tenke og handle helhetlig over flere sektorer. Derfor må vi ville satse mer på enkelte felt i spesifikke bydeler enn andre.

Den gode følelsen av å bo i byen vil bli styrket av trygge oppvekstvilkår og oppvekstmiljø, menneskevennlig transport, utvikling av møteplasser og grøntområder, frigjøring av virketrang gjennom innovasjon og vekst, og respekt for mangfoldet. Et godt nærmiljø stiller krav til politisk styringsevne. Vi må planlegge riktig og i tide. Vi må vite hvor vi vil og ikke la markedskreftene styre utviklingen alene. Barn- og unges oppvekstvilkår er det som må stå sentralt.

Trygge oppvekstvilkår
Trenden er at folk blir i byen også etter at de har fått barn. Et barn har utsikter til å leve 12 år kortere på østkanten enn på vestkanten i Oslo. Rundt 20 prosent av barna på Vahl skole går i SFO, i kontrast til 100 prosent av barna på Majorstuen skole. Skole og utdanning bestemmer yrkesdeltakelse og helse senere i livet. Burde ikke alle gis samme sjanse fra starten av? Det handler om forebygging.

Et godt liv har trygghet som viktigste element. Kjøp og salg av narkotika utenfor stuedøra er uakseptabelt uansett hvor du bor. Trygghet har både en materiell og en sosial side, gjelder nåtid og framtid, og avhenger av en viss kontroll eller stabilitet i de viktigste tingene i livet. Trygghet for inntekt, bolig, jobb, helse og utdanning så vel som trygghet for fellesskap, anseelse og aktiviteter er viktig for deg og dine.

– Hvordan er virkeligheten for mange? Leder i Oslo Høyre- partiet som sammen med Frp styrer byen, uttaler at han er mindre opptatt av utjevning og mer opptatt av oppstigningsmekanismer i samfunnet, og at årsaken til at folk har et problem ikke er at de har en adresse. Uttalelsen er illustrerende for en kløft mellom ulike måter å erkjenne virkeligheten på. Logikken tilsier at for å kunne klatre oppover så bør stigen stå på solid grunn. Satsning på gode felleskapsløsninger og levekårsutjevning gir trygghet.

Respekt for borgerne i byen
Folk flest bor i byer, og trives med det. Og i Oslo trives de som bor i de gamle drabantbyene aller best. Vi skal være stolte av et Oslo som byr på et mangfold av mennesker og muligheter som gjør byen helt spesiell. Hovedstaden har også en viktig funksjon som trafikk- og kommunikasjonsknutepunkt. Oslo er et utstillingsvindu for hva som fungerer godt og dårlig. Trender og stemninger som starter her sprer seg raskt til resten av landet. Lykkes man ikke med gode løsninger i byen, lykkes man ikke ellers heller. Begrepet by og land hand i hand vil få mening når byen fungerer og borgerne trives – og visa versa.

Veksten i både bygdesentra og byer må ha et sentralt fokus hos nasjonale og lokale myndigheter. Det må gjøres mer for storbyområdene, ikke bare politisk, men også institusjonelt. Dette krever samordnede tiltak over flere sektorer og langsiktig planlegging. Politikk handler om å ville og å prioritere. Det handler om respekt for borgerne i byen, for det store flertallet av oss som både er glade i friskluft og trives på asfalt.

Slik vil vi ha det
Oslo preges av raske endring som vi må hanskes med på en god måte. Politikk handler også om forankring, åpenhet og forståelse. Lokaldemokratiet og bydelsutvalgenes rolle er utvannet, men må styrkes. La oss fungere som reelle meningsbrytere, diskusjonspartnere og idétanker, ikke bare formelle høringsinstanser. En slik tilnærming kan bidra til å øke et sårt tiltrengt politisk engasjement.

Bydelene har viktige oppgaver innenfor oppvekst og eldreomsorg, og må tilføres tilstrekkelige midler til å kunne utføre oppgavene godt. Når bydelsutvalgene på Nordstrand og i Gamle Oslo ønsker helhetlige trafikkplaner for sine bydeler, lytter byråden fra Fremskrittspartiet da? Og kan man kalle Bjørvikautbygginga en vellykket byplanmessig prosess?

Å ha styring
Å ta styring innebærer å legge til rette for en uvikling slik at grunnlaget for det gode liv for folk flest er til stede. Arbeiderpartiet har programfestet å følge opp satsningen på levekårsutjevning i Groruddalen og Oslo Sør i byområder med tilsvarende utforinger. Som eksempel vil barn – både etnisk norske og innvandrerbarn – nå også i Bydel Gamle Oslo, få gratis kjernetid i barnehage. Opplagte fordeler er at barna lærer språk, i tillegg får foreldre anledning til å kvalifisere seg for å stå rustet til å delta i samfunnet. Gratisprinsippet i utdanningsløpet bør med fordel også vurderes når det gjelder SFO.

Høyrebyråden vil legge ned APO-skolen, et tilbud til elever som er i ferd med å droppe ut av skolen. Tilbudet kombinerer teori og praksis. Vi må ikke ha mindre, men mer av slike utdanningstilbud. Tilgangen på lærlingeplasser må bli større. Bydel Gamle Oslo har bestemt at man skal ha mer enn 1 lærling per 1000 innbyggere. Det er et eksempel til etterfølgelse. Ungdom skal ha mulighet til å delta på rusfrie fritidstilbud som er gratis. Byrådet vil ikke bevilge penger for å sikre åpningstider på kveldstid og helg for Riverside, et byomfattende ungdomstilbud i sentrum av Oslo. Regjeringa bevilger nå to hundre tusen i strakstiltak, og politikerne i tilstøtende bydel, Gamle Oslo, velger å prioritere det samme.

Dagens byråd har kastet nesten én milliard ut av vinduet på grunn av manglende styring på IKT- og Flexus prosjektene og budsjettsprekk i Holmenkollen. Hvordan ville du ha brukt disse pengene i nærmiljøet ditt?

Grete Haugdal
Leder Gamle Oslo Arbeiderparti